Monday, 9 June 2014

A Rigid Mind

src: izzyxxxvengeance.deviantart.com

A Revealing Post
This is a revealing post about me and my life. I actually did not realise how bad it was before I got the idea for my next monthly challenge, and sat down and made yet another list which is presented below.

My first computer recorded training session, from 2007 on polarpersonaltrainer.com.

Not Logged - Not Happened
I used to log all my training sessions, including my running. Until 2007 I used several notebooks for logging this information. Where I ran, how long I did run, my bench press records (125 kg as a PB and 6 x 110 kg as my greatest set), my chins and pull ups records (6 x 35kg with wide grip on pull ups) and my what-have-you-got records. In the beginning running did not take up a lot of space, as I did not like to run and hence seldom did. It was not before I was in my mid-20s that I decided to jog a bit more often than a few times a year. In 2008 I ran my first ever competition.

My first ever race, Sognsvann Rundt Medsols. I was unsure if I would ever run any faster.

The proof of giving everything. My first ever race.

In 2007 I started logging all my sessions in an spreadsheet. A new spreadsheet for each year. Throughout the years the spreadsheets contained more and more information. However, when I was about to start on the 2012 sheet I decided to stop spending time on logging all my training sessions. Luckily I could not be bothered any more. However, since 2007 I have used Polar or Garmin watches for logging my cycling trips, running sessions and for cross country skiing. I have even started using Garmin for logging telemark skiing.

Log from 2007, the year my ACL was torn off.

Log from 2008.

Log from 2009.

Log from 2010.

Log from 2011.

A Rigid Mind
So, throughout my entire life I have been logging every single run I have ever done. I can go back and find out on what days I have been running, where I have been running, and for how long I have been running. If I forget my watch, which seldom happens, I manually enter the running data. This is not a sign of a sound mind. I am the first to admit that. This is a sign of OCDIT IS A SIGN OF A RIGID MIND. Hence my July challenge will be all about changing and breaking these type of (bad) habits. A "perfect" system shall be crushed. The challenge will be called "The Let Go Challenge". It won't be as exciting as "The Psychedelics Challenge", but it sure will be useful. July shall be different, so will the following months I do believe.

Another List
Lately I have been in the process of identifying all the things I have been doing for too long in my life, and finding the lists or logs I keep. The list of changes (and another list was born, I can't escape lists completely) that will be implemented is:
- No single run will be the same. All sessions in July shall be different.
- No logging of any training sessions.
- No blogging of races I do. And in July I'll race a lot.
- No logging of my life through images, I will only take shots for my portfolio.
- No organising of my shorts and tees in my closet. Yeah, I actually do have a system.
- No logging of my sleep.

Hard(er) to give up:
- Logging of books I read is done automatically through Amazon, as I read on Kindle. Another thing to admit is that I have a complete list of all the books I have read in my entire life. And I am a lot older than Amazon. Here is one part of the list.
- Logging of music I play. I have logged all my music since 2007. This is done automatically, without me spending a single second on any note taking.
- I have been keeping a journal of movies and series I have watched since 2003.This list is slightly handy, and I do use it. It adds some practical value as it prevents me from starting watching a film I have seen before. Because it is hard to remember all movies watched years back. On the other side, if I don't remember having seen a film is there a problem seeing it over again?Here is one part of the list.

Not Paralysed
To verify that I am not completely paralysed by OCD I want to repeat the fact that I did stop a complete log of all my training in 2012. And I have stopped my "spendings list", which I ran for a few years. As mentioned  above I threw away all my old training books as well. It helps with clean-up challenges.

I Dare You
Last, but not least, I dare all other runners to not log a single run in July. I bet many of you right now thinks "no way that I'll do that". I believe you think that you need to know how far and how fast you run, on every run. I bet you do not want to give up your logs at all. Because your lists are equally precious to you like the ring is precious to Gollum. If you think this way you do have a rigid mind, and it will be healthy for you as well to be less like Gollum.

5 comments:

  1. Fantastisk ;-) Dog, jeg kommer nok ikke til å ta denne utfordringen om å ikke loggføre øktene mine i Juli. Hvorfor? Fordi jeg liker å loggføre treninga mi. Her om dagen tenkte jeg på hvorfor vi egentlig logger alle øktene? Hva bruker vi all denne informasjonen til egentlig? Å logge bare for å logge gir ikke mening (i alle fall ikke for meg). Og "før i tiden" (for 20år siden) så var det jo progresjon som var greia: loggføringa var til for å spore progresjon (over tid). Og det er jo også litt av motivasjonen min nå - jeg logger for å se om jeg har fremgang. Jeg logger også får å huske: hvor lang pause hadde jeg egentlig mellom dragene på disse intervallene? Hvor gikk nå den stien hen egentlig? Så loggen blir jo mitt eget lille leksikon.

    Men tellekanter i skapet mitt - det har jeg altså ikke! Ett sted går grensa ;-)

    ReplyDelete
    Replies
    1. Tro ikke at ikke jeg liker å loggføre min trening selv også. Jeg liker å sammeligne tidene på bakkedragene mine jeg gjør, med tidene jeg gjorde for ett år siden. Jeg liker å sammenligne trappeintervallene mine, for å finne ut om formen er bedre eller dårligere nå i forhold til før. Men seriøst, man har en hjerne som kan huske litt også. Det man ikke husker av treningsøkter er det kanskje ikke så farlig med, i hvertfall ikke i én ussel måned av livet. Jeg tipper at du stort sett løper løyper du har løpt før, så det husker du. Hvis ikke så løper du kanskje med noen andre, som kan hjelpe deg å huske. Løper du helt nye steder så er det god trening å forsøke å memorere hvor man løper.

      Silja, jeg utfordrer deg også til å bli litt mindre Gollum. Sammen med alle andre løpere. Men jeg vedder på at det fleste ikke klarer. Man gjemmer seg bak at man ikke vil, fordi "ditt", eller fordi "datt". Løping for mange, meg inkludert, kan fort bli manisk. Man blir mer opptatt av gadgets, kilometer og tider enn å nyte turene og opplevelsene. Manisk er ikke sunt!

      Jeg har forresten ikke tellekanter i skapet mitt, men jeg har et system som sørger for at alle t-skjorter og shortser rullerer. De som det er lengst siden jeg har brukt tas frem først. OCD? Uansett, systemene og vanene mine skal få kjørt seg i juli. Gleder meg, faktisk.

      Delete
    2. Selvfølgelig husker man mye men jeg husker dårlig løpstidene mine. Hva løp jeg Birken på i 2012? Aner ikke! Løp jeg Birken i 2012? ;-) Husker ikke!!!! Eller joda, jeg husker at jeg løp halvbirken og at jeg hadde en bra opplevelse og at jeg kom på pallen, men tiden husker jeg altså ikke. Og kanskje er denne teflonhjernen min et resultat av at jeg ikke er så veldig opptatt av disse tidene (sånn egentlig og innerst inne)?? Og kanskje også fordi jeg vet at jeg kan finne tiden i loggen hvis jeg ønsker. Og trenger jeg egentlig å vite hvilken tid jeg løp på? Nei ikke egentlig men det kan være motiverende! "Før i tiden" løp jeg ikke konkurranser og jeg hadde ikke pulsklokke. Jeg begynte å løpe SRM i 2001(?) og løp mitt første gateløp i 2004 eller 2005. Da bare stilte jeg bare opp og løp. Og det funka helt fint det! Så for min del så har denne samlemanien utviklet seg etter 2009 da jeg fikk pulsklokke med dertil tilhørende programvare. Nuvel, jeg er jo mest opptatt av at veien er målet og jeg tror derfor at jeg har et greit forhold til tider og dippedutter, og at jeg greier å nyte turen uten å la meg forstyrre av klokkemanien. Så egentlig skulle jeg kunne greie en slik utfordring: spørsmålet er om jeg gjør det! Det får tiden vise - men jeg lover som sagt å vurdere det!! ;-)

      Delete
    3. Man bør stille seg selv spørsmålet: Er det så viktig å huske alle tidene mine? Du skriver at du husker at du hadde en bra opplevelse under Birken. Er det ikke det som teller da? Å huske at det var en flott opplevelse? Om du sprang noen minutter fortere eller saktere enn forrige gang, om du løp 2 minutter raskere enn naboen, enn frøken ditt eller mister datt. Hva gjør vel det? Før stilte du opp og løp, og var fornøyd med det. Ja, du har helt rett i at det blir en samlemani. Man blir rett og slett manisk opptatt av tider og statistikker.

      Under mitt sub 40 prosjekt på 10 km var jeg så opptatt av å se på klokka at jeg glemte å nyte. Husker Kodalmila i 2010 når jeg ble deppa etter å ha løpt på 40:17 (http://posterous.klevstul.com/klevstul/posts/2010/09/kodalmila-10km-4017.html) . 40:17 er ingen dårlig tid det, jeg burde ha vært superlykkelig. Det er ikke engang en selvfølge å kunne løpe 10 km. En rekke ganger gikk sub-40 forsøkene mine stang ut, og hver gang ble jeg like misfornøyd. Først når jeg gav opp, slappet av, og (nesten) la bort klokken så løsnet det.

      Av og tid bør man ta seg tid til å stoppe, nyte, slappe av, legge seg ned, kjenne, selv under en løpetur. Ikke ha en klokke på armen man trenger å starte eller stoppe.

      Ta deg en rolig tur i Marka. Observer folk på sykkeltur. Mange ser helt gale ut der de jager rundt, med døden i hvitøyet, og ikke tenker på stort annet enn merkekravet i Birken. Hvem vet, kanskje de aldri får med seg Birken, på grunn av sykdom eller skade. Kanskje de hadde hatt mer igjen for å nyte veien, og ikke kun tenke på et mål som kanskje ikke kommer?

      Jeg mener ikke at vi ikke skal sette mål, eller jakte på noe. Men man må finne en balansegang. Og det er denne balansen mange i kondisjonsmiljøet ikke klarer. Jeg inkluderer meg selv her. Vi blir rett og slett maniske. Når man kjenner at man ikke vil (les: klarer) å la være å legge bort klokker og droppe loggføring så er det på tide å ta grep. Når jeg nå ødelegger mitt perfekte loggførte system over alle løpeturer så tror jeg at det blir en befrielse.

      Delete
  2. I got a tip that this challenge reminds of:
    http://en.wikipedia.org/wiki/Sand_mandala

    The monks create beautiful paintings with sand, then they destroy them.

    My systems are also quite beautiful, and perfect, if you look at it that way. And now, I will destroy them.

    ReplyDelete

Allowed HTML tags:
<b>bold</b>
<strong>strong</strong>
<i>italics</i>
<em>emphasis</em>
<a href="">hyperlink</a>


Please, show the courtesy of identifying yourself when adding a comment. Anonymous comments will, most likely, be removed.